Om ventesorg

Ventesorg er sorgen over den som fortsatt lever, men som gradvis forsvinner. I essayet forteller jeg om moren min, som mister hukommelsen og litt etter litt personligheten, og om hvordan rollene i familien snus. Faren min tar over kjøkkenet han aldri sto på. Moren min, som alltid var den som bekymret seg for alle, blir sorgløs og fjern. Og datteren min sørger over en bestemor som ikke lenger kjenner henne igjen, lenge før noen begravelse.

Vendepunktet kom hos en psykolog. Hun så på meg og sa det ingen i helsetjenesten hadde sagt på alle årene med diagnoser, medisiner og sykehjemsplass.

Det er poenget med teksten: hjelpeapparatet behandlet sykdommen, men snakket aldri om sorgen rundt den. Familien sto alene med følelsene. Og likevel, midt i det, finnes det latter og gode øyeblikk med mamma som er verdt alt. Dem må vi ta vare på.

Essayet ble først publisert i Lindesnes Avis i mars 2024, og er utgangspunktet for foredragene Tårenes historie og Demenssykdom – en familiesykdom. Det jeg har skrevet om mamma siden, har jeg samlet i Hånd i hånd.